torsdag 27. september 2012
Våknet halv 6 etter en regntung natt. Første morgen uten soloppgang, bare grått. Etter kaffe og kattekos kom Rosa ned for å prate, og så hørte vi signalet.
Signalhornet varslet at alle i Agua Blanca Patzalán måtte møte innen en halv time. Da vi kom dit Aracely, Rosa og jeg, så vi at elva hadde steget betraktelig og revet med seg to av støttemurene som brua var lenket til.
Bucaelva hadde gravet ut på motsatt side også, noe som førte til voldsom kraft i meandersvingene den lagde.
Folk var hissige og pratet nedsettende om ordføreren som bare ville gi 250q i drivstoff til gravemaskinen. Jeg ringte ordføreren og informerte om situasjonen, og han kom etter 15 min. med ingeniør og gravemaskin. Vi gikk helt ned til elvebredden for å se på når gravemaskinen begynte å flytte på elvegrusen/steinmassene.
Sammen fikk vi roet ned befolkningen, ikke enkelt fordi de fleste her er mot de som styrer. Holdt innlegg om samhold og å tenke positivt. Fikk til og med applaus. Litt ubehag med å blande meg inn, men klarer ikke å la være. Neste oppgave blir å bære stein til nye støttepilarer. Det blir ved neste varsel med signalhorn.
Da jeg gikk ned til puebloen for å kjøpe inn maling til utedoen vår, holdt gravemaskinen fortsatt på. Doen får forresten knall rød dør!
Og så var jeg klar for nytt møte med foreldrene til elever som går ut av ungdomsskolen i slutten av oktober. Alle kom! 35 elever skal gjøre sitt beste for å bestå de siste eksamnene. Håper alle klarer det.
Jeg rakk akkurat hjem før det begynte å regne kraftig igjen. Håper hengebrua holder!
Etter innsatsen gikk vi på Charly og spiste hamburger og papas fritas. Jeg gikk på lærermøte på ungdomstrinnet, oog jentene gikk hjem til hus og katt.
Interessant møte om elever og undervisningsmetoder, og hvordan de ivaretar elevene.
Møtet var seint ferdig, og jeg var ikke helt komfortabel mrd å gå hjem alene i mørket, men alle sinnabikkjene hadde heldigvis lagt seg.
Om kvelden begynte det å regne voldsomt. Vi satt på kjøkkenet til Rosa og det var umulig å snakke sammen fordi det trommet sånn på bølgeblikktaket. Juanito skulle hjem til puebloen med motorsykkel, men i det været var det nesten umulig. Han måtte vente til bortimot midnatt før han kunne dra. Når det regner så mye er jeg glad vi har takstein på huset vårt. Og når det er så fuktig, er det fortsatt behagelig inne i huset, og det blir ikke kaldt. Det er en stor fordel med adobehus.
Interessant møte om elever og undervisningsmetoder, og hvordan de ivaretar elevene.
Møtet var seint ferdig, og jeg var ikke helt komfortabel mrd å gå hjem alene i mørket, men alle sinnabikkjene hadde heldigvis lagt seg.
Om kvelden begynte det å regne voldsomt. Vi satt på kjøkkenet til Rosa og det var umulig å snakke sammen fordi det trommet sånn på bølgeblikktaket. Juanito skulle hjem til puebloen med motorsykkel, men i det været var det nesten umulig. Han måtte vente til bortimot midnatt før han kunne dra. Når det regner så mye er jeg glad vi har takstein på huset vårt. Og når det er så fuktig, er det fortsatt behagelig inne i huset, og det blir ikke kaldt. Det er en stor fordel med adobehus.
Mandagen brukte vi også til å sortere bønner og ris. Aracely har oppgave i Mat og helse å skrive om mat i Guatemala og da kommer vi ikke utenom bønner, i alle former og farger. Heller ikke mais. Etter sortering og utplukking av de med hull i pga. billeangrep, ble bønnene lagt i vann i en leirekrukke. Rosalinda sier de blir mye bedre når de kokes i leirekrukke.
Middagen ble selvfølgelig bønner, med ost og tortilla.
Tirsdag var det møte i kvinnegruppene i området. Temaet var demokrati og samfunnsdeltakelse, og det var åpent for menn også. Kursholderne er fra Aguacatan, men har vært i hovedstaden for opplæring. Viktig tema her, og de fleste visste ikke så mye. Derfor er det flott de kommer for å lære. I en grend her er det slik at kvinner ikke får delta i Cocodes, gruppene som har avgjørende og viktig rolle i alle grendene her. Disse kvinnene fikk lære at pr. lov kan ikke kvinner utestenges. De lærte om presidentens rolle, kongressen, og helt ned på lokalt nivå. 60 personer deltok. Jeg måtte dessverre gå fordi jeg skulle på møte på skolen, men jeg rakk å bli innvalgt i det fiktive Cocoden vi forestilte oss.
Middagen ble selvfølgelig bønner, med ost og tortilla.
Tirsdag var det møte i kvinnegruppene i området. Temaet var demokrati og samfunnsdeltakelse, og det var åpent for menn også. Kursholderne er fra Aguacatan, men har vært i hovedstaden for opplæring. Viktig tema her, og de fleste visste ikke så mye. Derfor er det flott de kommer for å lære. I en grend her er det slik at kvinner ikke får delta i Cocodes, gruppene som har avgjørende og viktig rolle i alle grendene her. Disse kvinnene fikk lære at pr. lov kan ikke kvinner utestenges. De lærte om presidentens rolle, kongressen, og helt ned på lokalt nivå. 60 personer deltok. Jeg måtte dessverre gå fordi jeg skulle på møte på skolen, men jeg rakk å bli innvalgt i det fiktive Cocoden vi forestilte oss.
tirsdag 25. september 2012
Søndag var det utflukt til Chiantla i Los Cuchumatanes overfor Huehuetenango. Vi dro sammen med Rosalinda og familien. Sønnen hennes Juanito hadde lænt bilen av svigerfaren, og det var flere som syntes det var stas å sitte bakpå pickup-planet. Stedet vi skulle til heter av alle ting Los Delfines og ligger på ca. 3000 meter over havet. Han som eier stedet har bygget det opp fra ingenting, og nå var det flotte basseng, fiskeoppdrett og en liten dyrehage, og mange aktiviteter for barn. Jeg og Aracely svømte flere runder, og vannet var behagelig. Vi glemte at vi var så høyt og at sola tok godt, så vi ble temmelig solbrente.
Til lunsj spiste vi stedets lokale fisk, deilig grillet. Og vi kikket i dyrehagen som var akkurat passe stor.
På vei tilbake foreslo Juanito at vi skulle ta en tur til El Mirador, lenger opp i fjellkjeden på 3500 m.o.h. ca. Det ble kaldt så høyt oppe, og det duskregnet. Men for en flott utsikt. Vi så flere vulkaner, og uunder oss så vi hvordan Huehuetenango vokser og utvider seg. Den er Guatemalas tredje største by, og fylkeshovedstad for fylket med samme navn.
Da vi gikk ut av bilen kom fire jenter løpende innpakket i ulltepper. De spurte om de skulle deklamere diktene var inngravert i bautasteinene på plassen, og det ville vi selvfølgelig. Det var en heseblesende flott fremføring som de sine quetzaler for. Bilde fikk jeg også ta, i tillegg til at jeg filmet noe av fremføringen.
Vi var tilbake i 5 tiden og hadde akkurat nok tid til å lage middag til ordføreren og de to andre som hadde vært i Norge i august skulle komme. Veldig hyggelig å ta dem i mot her også. Mange ideer ble fremlagt, blant annet når det gjelder veien opp hit til Agua Blanca.
Den er krevende for å si det mildt. Utfordringene her er mange.
Mandag morgen kom vannstyret her i Agua Blanca for å sjekke at alt var i orden med pilaen og røropplegget inn til huset. Jeg vasket gulvene da de kom, og Claudia hadde en storvask. Alt ble godkjent heldigvis.
Hele ettermiddagen var jeg på lærermøte for barnetrinnet på skolen. Det går mot skoleavslutning, og mye skal avklares. Hadde man oppnådd målene som ble satt ved skolestart, hvor mange elever vil stryke, hvordan feire barnas dag, og selve avslutningsseremonien. Av 252 elever er det bare 5 som kanskje kommer til å stryke.
Skolen fikk mye ros for metodene og pedagogikken som brukes av utplasseringsstudentene. Veldig hyggelig i og med at så mange av elevene får støtte til skolegang gjennom faddere i Norge.
Og nå er klokka 23.00 her, og 7.00 i Norge. Jeg skal legge med og være trygg fordi hunden Vovi og Sponki passer på oss.
Til lunsj spiste vi stedets lokale fisk, deilig grillet. Og vi kikket i dyrehagen som var akkurat passe stor.
På vei tilbake foreslo Juanito at vi skulle ta en tur til El Mirador, lenger opp i fjellkjeden på 3500 m.o.h. ca. Det ble kaldt så høyt oppe, og det duskregnet. Men for en flott utsikt. Vi så flere vulkaner, og uunder oss så vi hvordan Huehuetenango vokser og utvider seg. Den er Guatemalas tredje største by, og fylkeshovedstad for fylket med samme navn.
Da vi gikk ut av bilen kom fire jenter løpende innpakket i ulltepper. De spurte om de skulle deklamere diktene var inngravert i bautasteinene på plassen, og det ville vi selvfølgelig. Det var en heseblesende flott fremføring som de sine quetzaler for. Bilde fikk jeg også ta, i tillegg til at jeg filmet noe av fremføringen.
Vi var tilbake i 5 tiden og hadde akkurat nok tid til å lage middag til ordføreren og de to andre som hadde vært i Norge i august skulle komme. Veldig hyggelig å ta dem i mot her også. Mange ideer ble fremlagt, blant annet når det gjelder veien opp hit til Agua Blanca.
Den er krevende for å si det mildt. Utfordringene her er mange.
Mandag morgen kom vannstyret her i Agua Blanca for å sjekke at alt var i orden med pilaen og røropplegget inn til huset. Jeg vasket gulvene da de kom, og Claudia hadde en storvask. Alt ble godkjent heldigvis.
Hele ettermiddagen var jeg på lærermøte for barnetrinnet på skolen. Det går mot skoleavslutning, og mye skal avklares. Hadde man oppnådd målene som ble satt ved skolestart, hvor mange elever vil stryke, hvordan feire barnas dag, og selve avslutningsseremonien. Av 252 elever er det bare 5 som kanskje kommer til å stryke.
Skolen fikk mye ros for metodene og pedagogikken som brukes av utplasseringsstudentene. Veldig hyggelig i og med at så mange av elevene får støtte til skolegang gjennom faddere i Norge.
Og nå er klokka 23.00 her, og 7.00 i Norge. Jeg skal legge med og være trygg fordi hunden Vovi og Sponki passer på oss.
Mandag 24 sepptember 2012
Agua Blanca, mandag 24. september
Etter en dag med stekende og stikkende sol, kom endelig regnet nå i kveld. De sier at dette har vært den tørreste regntiden på flere år. Mange maisåkre har rett og slett tørket inn til manges fortvilelse. Og vi var forberedt med gummistøvler, regntøy og ullundertøy, og alt er så å si ubrukt første uka her. Men det kan jo endre seg.
Lørdag var det korpskonkurranse i Huehuetenango,
Og skolebandet på COPMA var selvfølgelig med. De hadde litt å forsvare fordi de vant fylkeskonkurransen for litt siden. Den gangen deltok 10 korps.
Denne gangen var det bare påmeldt 3, og det hele foregikk i gata utenfor kjøpesenteret Pais. Politiet dirigerte trafikken utenom, og stoppet opp alt hvis de trengtes. Det gjorde det når COPMA spilte. De brukte hele gata, og hadde en fantastisk koreografi med mange overraskende innslag. Tøft at Anny spiller på tubaen som Vigrestad Skulekorps ga til skolen i fjor. Tidligere har ikke jentene gitt seg i kast med blåseinstrumenter, så Anny går foran som et godt eksempel. Innslag med tydelig inspirasjon fra Hacedores de Lluvia og Ranferi Aguilar hadde også med, samt marimba som er Guatemalas nasjonalinstrument. COPMA var veldig bra, og de fortjente å vinne. Det ble intervju på lokaltv også selvfølgelig.
Etterpå dro vi hjem til Pedro og Maria som hadde invitert oss på middag. Maria elsker fugler, og spesielt papegøyer, så støynivået var høyt da vi kom inn der og alle fuglene skrek etter mat. Noen av papegøyene prater akkurat som Maria, plystre kan de også.
Maria lager veldig god mat, og vi koste oss med henne og Pedro, og sønnen Jose med kona Claudia og barna Pedrito (Lillepedro) og den yngste på 6 mnd. Walter.
Gikk hjemover i mørket over hengebrua.
Copma spiller i Huehuetenango.
Marimbainnslag i korpset til COPMA:
Etter en dag med stekende og stikkende sol, kom endelig regnet nå i kveld. De sier at dette har vært den tørreste regntiden på flere år. Mange maisåkre har rett og slett tørket inn til manges fortvilelse. Og vi var forberedt med gummistøvler, regntøy og ullundertøy, og alt er så å si ubrukt første uka her. Men det kan jo endre seg.
Lørdag var det korpskonkurranse i Huehuetenango,
Og skolebandet på COPMA var selvfølgelig med. De hadde litt å forsvare fordi de vant fylkeskonkurransen for litt siden. Den gangen deltok 10 korps.
Denne gangen var det bare påmeldt 3, og det hele foregikk i gata utenfor kjøpesenteret Pais. Politiet dirigerte trafikken utenom, og stoppet opp alt hvis de trengtes. Det gjorde det når COPMA spilte. De brukte hele gata, og hadde en fantastisk koreografi med mange overraskende innslag. Tøft at Anny spiller på tubaen som Vigrestad Skulekorps ga til skolen i fjor. Tidligere har ikke jentene gitt seg i kast med blåseinstrumenter, så Anny går foran som et godt eksempel. Innslag med tydelig inspirasjon fra Hacedores de Lluvia og Ranferi Aguilar hadde også med, samt marimba som er Guatemalas nasjonalinstrument. COPMA var veldig bra, og de fortjente å vinne. Det ble intervju på lokaltv også selvfølgelig.
Etterpå dro vi hjem til Pedro og Maria som hadde invitert oss på middag. Maria elsker fugler, og spesielt papegøyer, så støynivået var høyt da vi kom inn der og alle fuglene skrek etter mat. Noen av papegøyene prater akkurat som Maria, plystre kan de også.
Maria lager veldig god mat, og vi koste oss med henne og Pedro, og sønnen Jose med kona Claudia og barna Pedrito (Lillepedro) og den yngste på 6 mnd. Walter.
Gikk hjemover i mørket over hengebrua.
Copma spiller i Huehuetenango.
Marimbainnslag i korpset til COPMA:
Anny spiller på tubaen fra Vigrestad Skulekorps.
mandag 24. september 2012
søndag 23. september 2012
Guatemala fredag 21 september 2012.
Sitter i huset vårt i Agua Blanca i Aguacatán, Huehuetenango, og ser på at nabojenta på 4 år tegner i dagboka til Aracely. Runecito på 5 passer på den nye kattungen vår Mancha, som vi fikk i går. Den er ca. 8 uker, en nydelig stripete langhåret hannkatt som vi badet i loppesjampo i dag. Den hadde veldig mange lopper…. Nå er han lykkelig loppefri og kan få sove i senga vår.
Dro fra Norge med KLM mandag morgen via Amsterdam og Panama hit til Guatemala.
Fra Norge hadde vi følge med Maria Esther på 21 som hadde vært i Norge i nesten 4 uker i forbindelse med utveksling gjennom vennskapskomiteen Moss – Aguacatán. Passet hennes ble sjekket med lupe av 5 personer i Amsterdam på vei ut av Schengen. (!)
Vi møtte Aracelys halvsøster Claudia som bor på Bryne og som ville være med oss og oppleve landet hun ble født i.
I Guatemala ble vi møtt av Carlos, Jaime og Gustavo. Aracely fikk sin bestilte Pollo Campero og jeg min etterlengtede Gallo. På Spring fikk vi et 4- kvinnsrom aller øverst aller innerst, men det var helt greit.
Tirsdag morgen var det hyggelig å se Fidelia igjen og hun ga meg som alltid den store koppen med kaffe før jeg hadde bedt om noe som helst. Det er godt at noe ikke forandres.
Vi dro til kjøpesenteret Miraflores der Aracely og jeg hadde en tøff trening på Curves med kickboksing i ”mellomrommene”. Og så shoppa vi litt før vi dro til Fontabella, et annet senter i Zona 10. Der spiste vi pizza og jeg fikk kjøpt noen fine penner og kikket i bokhandel.
Om kvelden var det ”møte” på La Mesquita med alle mine gode venner i Guatemala.
Flere av dem er med i styret i Clinica Noruega så vi hadde et møte i forkant av hygga!
Onsdag dro vi med Daniel, vår gode venn og sjåfør fra Guatemala til Aguacatán. Vi dro kl. 11, og han skulle bare innom et ”bilverksted” i nærheten av kirkegården i zona 3 for å få nye baklykter. 10 minutter ble til 1 time, ikke uvanlig.
Så innom Antigua der jeg hentet en akvarell av Cesar Barrios, kommentar til alle flyktninger og forsvunnede Guatemala.
I Chimaltenango fikk vi et voldsomt regnvær, og vi skjønte at vi er midt regntiden her.
Godt Daniel er en god sjåfør! Det satte vi ekstra pris på da vi tok ”bakveien” til Aguacatán via Exchimal. Hullete grusvei i stummende mørke gjorde at vi fór frem med ”sjelen i munnen”. I det fjerne så vi masse lyn på himmelen.
Da vi tok av mot Patzalán fikk vi problemer med leire og regn i den elendige veien. Med Daniels dyktighet og 4-hjulstrekk klarte vi oss heldigvis. Men den bratte veien opp til huset vårt i Agua Blanca ble for mye for bilen til Daniel. Den stoppet midtveis i mellom steiner og enda dypere kløfter. Vi tok ut bagasjen vi trengte og bar den opp til huset.
Rosalinda og familien møtte oss med åpne armer og varme, godt å komme ”hjem”, og særlig for Maria etter flere uker i Norge. Pollo en recado smakte nydelig.
Aracely så huset vårt for første gang, og hun likte det!
Sov godt alle sammen den første natten i Agua Blanca. Våknet ikke av haner for Rosa har ingen lenger. Bare en vakker ferskenfarget soloppgang og fuglekvitter ved 6-tiden.
Kaffe og hyggelig småprat med Rosalinda.
Så gikk vi til COCMA og hilste på Pedro, Maria og alle de andre, og alle elvene.
Så hyggelig å se alle igjen.
Og så måtte vi en tur på markedet og vise Claudia det meste. Kjøpte speil og andre nødvendigheter til hus og heim.
Hyggelig middag med Juanito og familien, mange barn og mye glede og lurveleven.
Fredag ble det en fredlig morgenstund, hagearbeid og klesvask, skolearbeid for Aracely. Ikke noe regn i dag, så vi gikk til byen over hengebrua som Claidia ikke liker så godt.
Gribbene sitter i trærne og venter på at kadaver skal drive nedover elva Buca.
Maisåkrene bugner, noen har allerede begynt å tørke, og da gror bønner på de tørre stenglene.
Nå er det fredagskvelden og vi koser oss med de minste barna, kattungen, hundene, lokal musikk, godt selskap.
Sitter i huset vårt i Agua Blanca i Aguacatán, Huehuetenango, og ser på at nabojenta på 4 år tegner i dagboka til Aracely. Runecito på 5 passer på den nye kattungen vår Mancha, som vi fikk i går. Den er ca. 8 uker, en nydelig stripete langhåret hannkatt som vi badet i loppesjampo i dag. Den hadde veldig mange lopper…. Nå er han lykkelig loppefri og kan få sove i senga vår.
Dro fra Norge med KLM mandag morgen via Amsterdam og Panama hit til Guatemala.
Fra Norge hadde vi følge med Maria Esther på 21 som hadde vært i Norge i nesten 4 uker i forbindelse med utveksling gjennom vennskapskomiteen Moss – Aguacatán. Passet hennes ble sjekket med lupe av 5 personer i Amsterdam på vei ut av Schengen. (!)
Vi møtte Aracelys halvsøster Claudia som bor på Bryne og som ville være med oss og oppleve landet hun ble født i.
I Guatemala ble vi møtt av Carlos, Jaime og Gustavo. Aracely fikk sin bestilte Pollo Campero og jeg min etterlengtede Gallo. På Spring fikk vi et 4- kvinnsrom aller øverst aller innerst, men det var helt greit.
Tirsdag morgen var det hyggelig å se Fidelia igjen og hun ga meg som alltid den store koppen med kaffe før jeg hadde bedt om noe som helst. Det er godt at noe ikke forandres.
Vi dro til kjøpesenteret Miraflores der Aracely og jeg hadde en tøff trening på Curves med kickboksing i ”mellomrommene”. Og så shoppa vi litt før vi dro til Fontabella, et annet senter i Zona 10. Der spiste vi pizza og jeg fikk kjøpt noen fine penner og kikket i bokhandel.
Om kvelden var det ”møte” på La Mesquita med alle mine gode venner i Guatemala.
Flere av dem er med i styret i Clinica Noruega så vi hadde et møte i forkant av hygga!
Onsdag dro vi med Daniel, vår gode venn og sjåfør fra Guatemala til Aguacatán. Vi dro kl. 11, og han skulle bare innom et ”bilverksted” i nærheten av kirkegården i zona 3 for å få nye baklykter. 10 minutter ble til 1 time, ikke uvanlig.
Så innom Antigua der jeg hentet en akvarell av Cesar Barrios, kommentar til alle flyktninger og forsvunnede Guatemala.
I Chimaltenango fikk vi et voldsomt regnvær, og vi skjønte at vi er midt regntiden her.
Godt Daniel er en god sjåfør! Det satte vi ekstra pris på da vi tok ”bakveien” til Aguacatán via Exchimal. Hullete grusvei i stummende mørke gjorde at vi fór frem med ”sjelen i munnen”. I det fjerne så vi masse lyn på himmelen.
Da vi tok av mot Patzalán fikk vi problemer med leire og regn i den elendige veien. Med Daniels dyktighet og 4-hjulstrekk klarte vi oss heldigvis. Men den bratte veien opp til huset vårt i Agua Blanca ble for mye for bilen til Daniel. Den stoppet midtveis i mellom steiner og enda dypere kløfter. Vi tok ut bagasjen vi trengte og bar den opp til huset.
Rosalinda og familien møtte oss med åpne armer og varme, godt å komme ”hjem”, og særlig for Maria etter flere uker i Norge. Pollo en recado smakte nydelig.
Aracely så huset vårt for første gang, og hun likte det!
Sov godt alle sammen den første natten i Agua Blanca. Våknet ikke av haner for Rosa har ingen lenger. Bare en vakker ferskenfarget soloppgang og fuglekvitter ved 6-tiden.
Kaffe og hyggelig småprat med Rosalinda.
Så gikk vi til COCMA og hilste på Pedro, Maria og alle de andre, og alle elvene.
Så hyggelig å se alle igjen.
Og så måtte vi en tur på markedet og vise Claudia det meste. Kjøpte speil og andre nødvendigheter til hus og heim.
Hyggelig middag med Juanito og familien, mange barn og mye glede og lurveleven.
Fredag ble det en fredlig morgenstund, hagearbeid og klesvask, skolearbeid for Aracely. Ikke noe regn i dag, så vi gikk til byen over hengebrua som Claidia ikke liker så godt.
Gribbene sitter i trærne og venter på at kadaver skal drive nedover elva Buca.
Maisåkrene bugner, noen har allerede begynt å tørke, og da gror bønner på de tørre stenglene.
Nå er det fredagskvelden og vi koser oss med de minste barna, kattungen, hundene, lokal musikk, godt selskap.
Guatemala september 2012
Guatemala fredag 21 september 2012.
Sitter i huset vårt i Agua Blanca i Aguacatán, Huehuetenango, og ser på at nabojenta på 4 år tegner i dagboka til Aracely. Runecito på 5 passer på den nye kattungen vår Mancha, som vi fikk i går. Den er ca. 8 uker, en nydelig stripete langhåret hannkatt som vi badet i loppesjampo i dag. Den hadde veldig mange lopper…. Nå er han lykkelig loppefri og kan få sove i senga vår.
Dro fra Norge med KLM mandag morgen via Amsterdam og Panama hit til Guatemala.
Fra Norge hadde vi følge med Maria Esther på 21 som hadde vært i Norge i nesten 4 uker i forbindelse med utveksling gjennom vennskapskomiteen Moss – Aguacatán. Passet hennes ble sjekket med lupe av 5 personer i Amsterdam på vei ut av Schengen. (!)
Vi møtte Aracelys halvsøster Claudia som bor på Bryne og som ville være med oss og oppleve landet hun ble født i.
I Guatemala ble vi møtt av Carlos, Jaime og Gustavo. Aracely fikk sin bestilte Pollo Campero og jeg min etterlengtede Gallo. På Spring fikk vi et 4- kvinnsrom aller øverst aller innerst, men det var helt greit.
Tirsdag morgen var det hyggelig å se Fidelia igjen og hun ga meg som alltid den store koppen med kaffe før jeg hadde bedt om noe som helst. Det er godt at noe ikke forandres.
Vi dro til kjøpesenteret Miraflores der Aracely og jeg hadde en tøff trening på Curves med kickboksing i ”mellomrommene”. Og så shoppa vi litt før vi dro til Fontabella, et annet senter i Zona 10. Der spiste vi pizza og jeg fikk kjøpt noen fine penner og kikket i bokhandel.
Om kvelden var det ”møte” på La Mesquita med alle mine gode venner i Guatemala.
Flere av dem er med i styret i Clinica Noruega så vi hadde et møte i forkant av hygga!
Onsdag dro vi med Daniel, vår gode venn og sjåfør fra Guatemala til Aguacatán. Vi dro kl. 11, og han skulle bare innom et ”bilverksted” i nærheten av kirkegården i zona 3 for å få nye baklykter. 10 minutter ble til 1 time, ikke uvanlig.
Så innom Antigua der jeg hentet en akvarell av Cesar Barrios, kommentar til alle flyktninger og forsvunnede Guatemala.
I Chimaltenango fikk vi et voldsomt regnvær, og vi skjønte at vi er midt regntiden her.
Godt Daniel er en god sjåfør! Det satte vi ekstra pris på da vi tok ”bakveien” til Aguacatán via Exchimal. Hullete grusvei i stummende mørke gjorde at vi fór frem med ”sjelen i munnen”. I det fjerne så vi masse lyn på himmelen.
Da vi tok av mot Patzalán fikk vi problemer med leire og regn i den elendige veien. Med Daniels dyktighet og 4-hjulstrekk klarte vi oss heldigvis. Men den bratte veien opp til huset vårt i Agua Blanca ble for mye for bilen til Daniel. Den stoppet midtveis i mellom steiner og enda dypere kløfter. Vi tok ut bagasjen vi trengte og bar den opp til huset.
Rosalinda og familien møtte oss med åpne armer og varme, godt å komme ”hjem”, og særlig for Maria etter flere uker i Norge. Pollo en recado smakte nydelig.
Aracely så huset vårt for første gang, og hun likte det!
Sov godt alle sammen den første natten i Agua Blanca. Våknet ikke av haner for Rosa har ingen lenger. Bare en vakker ferskenfarget soloppgang og fuglekvitter ved 6-tiden.
Kaffe og hyggelig småprat med Rosalinda.
Så gikk vi til COCMA og hilste på Pedro, Maria og alle de andre, og alle elvene.
Så hyggelig å se alle igjen.
Og så måtte vi en tur på markedet og vise Claudia det meste. Kjøpte speil og andre nødvendigheter til hus og heim.
Hyggelig middag med Juanito og familien, mange barn og mye glede og lurveleven.
Fredag ble det en fredlig morgenstund, hagearbeid og klesvask, skolearbeid for Aracely. Ikke noe regn i dag, så vi gikk til byen over hengebrua som Claidia ikke liker så godt.
Gribbene sitter i trærne og venter på at kadaver skal drive nedover elva Buca.
Maisåkrene bugner, noen har allerede begynt å tørke, og da gror bønner på de tørre stenglene.
Nå er det fredagskvelden og vi koser oss med de minste barna, kattungen, hundene, lokal musikk, godt selskap.
Sitter i huset vårt i Agua Blanca i Aguacatán, Huehuetenango, og ser på at nabojenta på 4 år tegner i dagboka til Aracely. Runecito på 5 passer på den nye kattungen vår Mancha, som vi fikk i går. Den er ca. 8 uker, en nydelig stripete langhåret hannkatt som vi badet i loppesjampo i dag. Den hadde veldig mange lopper…. Nå er han lykkelig loppefri og kan få sove i senga vår.
Dro fra Norge med KLM mandag morgen via Amsterdam og Panama hit til Guatemala.
Fra Norge hadde vi følge med Maria Esther på 21 som hadde vært i Norge i nesten 4 uker i forbindelse med utveksling gjennom vennskapskomiteen Moss – Aguacatán. Passet hennes ble sjekket med lupe av 5 personer i Amsterdam på vei ut av Schengen. (!)
Vi møtte Aracelys halvsøster Claudia som bor på Bryne og som ville være med oss og oppleve landet hun ble født i.
I Guatemala ble vi møtt av Carlos, Jaime og Gustavo. Aracely fikk sin bestilte Pollo Campero og jeg min etterlengtede Gallo. På Spring fikk vi et 4- kvinnsrom aller øverst aller innerst, men det var helt greit.
Tirsdag morgen var det hyggelig å se Fidelia igjen og hun ga meg som alltid den store koppen med kaffe før jeg hadde bedt om noe som helst. Det er godt at noe ikke forandres.
Vi dro til kjøpesenteret Miraflores der Aracely og jeg hadde en tøff trening på Curves med kickboksing i ”mellomrommene”. Og så shoppa vi litt før vi dro til Fontabella, et annet senter i Zona 10. Der spiste vi pizza og jeg fikk kjøpt noen fine penner og kikket i bokhandel.
Om kvelden var det ”møte” på La Mesquita med alle mine gode venner i Guatemala.
Flere av dem er med i styret i Clinica Noruega så vi hadde et møte i forkant av hygga!
Onsdag dro vi med Daniel, vår gode venn og sjåfør fra Guatemala til Aguacatán. Vi dro kl. 11, og han skulle bare innom et ”bilverksted” i nærheten av kirkegården i zona 3 for å få nye baklykter. 10 minutter ble til 1 time, ikke uvanlig.
Så innom Antigua der jeg hentet en akvarell av Cesar Barrios, kommentar til alle flyktninger og forsvunnede Guatemala.
I Chimaltenango fikk vi et voldsomt regnvær, og vi skjønte at vi er midt regntiden her.
Godt Daniel er en god sjåfør! Det satte vi ekstra pris på da vi tok ”bakveien” til Aguacatán via Exchimal. Hullete grusvei i stummende mørke gjorde at vi fór frem med ”sjelen i munnen”. I det fjerne så vi masse lyn på himmelen.
Da vi tok av mot Patzalán fikk vi problemer med leire og regn i den elendige veien. Med Daniels dyktighet og 4-hjulstrekk klarte vi oss heldigvis. Men den bratte veien opp til huset vårt i Agua Blanca ble for mye for bilen til Daniel. Den stoppet midtveis i mellom steiner og enda dypere kløfter. Vi tok ut bagasjen vi trengte og bar den opp til huset.
Rosalinda og familien møtte oss med åpne armer og varme, godt å komme ”hjem”, og særlig for Maria etter flere uker i Norge. Pollo en recado smakte nydelig.
Aracely så huset vårt for første gang, og hun likte det!
Sov godt alle sammen den første natten i Agua Blanca. Våknet ikke av haner for Rosa har ingen lenger. Bare en vakker ferskenfarget soloppgang og fuglekvitter ved 6-tiden.
Kaffe og hyggelig småprat med Rosalinda.
Så gikk vi til COCMA og hilste på Pedro, Maria og alle de andre, og alle elvene.
Så hyggelig å se alle igjen.
Og så måtte vi en tur på markedet og vise Claudia det meste. Kjøpte speil og andre nødvendigheter til hus og heim.
Hyggelig middag med Juanito og familien, mange barn og mye glede og lurveleven.
Fredag ble det en fredlig morgenstund, hagearbeid og klesvask, skolearbeid for Aracely. Ikke noe regn i dag, så vi gikk til byen over hengebrua som Claidia ikke liker så godt.
Gribbene sitter i trærne og venter på at kadaver skal drive nedover elva Buca.
Maisåkrene bugner, noen har allerede begynt å tørke, og da gror bønner på de tørre stenglene.
Nå er det fredagskvelden og vi koser oss med de minste barna, kattungen, hundene, lokal musikk, godt selskap.
Abonner på:
Innlegg (Atom)